Profit skapes - kvaliteten synker!

Dette blir mitt tredje blogg-innlegg i "føljetongen" mellom meg og Unge Venstres Jonas Eilertsen, ang. konfliktlinjen offentlig vs. privat:

Jarle1: Stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk!
Jonas1: Offentlig vs. privat?
Jarle2: Faktum er at private må skape profit!
Jonas2: Men de må jo skape profitt..

Hadde egentlig tenkt å la det være med det, men noen nyhetsinnslag fikk meg igang med "Jarle3"...La meg først bare rydde av veien en klar misforståelse fra Jonas sine side. Det ligger ingen premiss hos meg, i at private selskaper ikke er interessert i en god dialog med de som bestiller tjenestene. Jeg er også veldig klar på at det er "ærerikt" og prisverdig, i at gründere og private bygger opp bedrifter og skaper virksomheter som bidrar til samfunnskasse og til sysselsettingen. Diskusjonen dreier seg IKKE om det!

Problemstillingen er derimot hvilken SEKTOR vi her snakker om. For når det gjelder helse- og omsorgstjenester, så er ingen tilfeller like! Jonas sin "tante Olga" har garantert et helt forskjellig tjenestebehov enn bestemor! Da vil jeg ha mest mulig av de ressurser det offentlige putter inn i tjenestetilbudet, ut som OMSORG som er tilrettelagt! Ikke profit! Når Jonas bruker eksemplet med 1000 kroner, så kan det offentlige faktisk bruke 1000,- i kostnader på REN omsorg. Skulle det private overta, så legger Jonas inn en premiss, om at det private VIL gjøre det så mye billigere, at man gjør samme tjenestetilbudet for 990, og får da en "profit" på 5+5...

Synes det er interessant at når vi snakker om omsorg og helsetilbud, så brukes faktisk Adam Smith som eksempel! Jonas mener at det private VIL gjøre det billigere enn det offentlige, fordi det er mye byråkrati, prosedyrer og dårlig ledelse. Det mener jeg faktisk er respektløst ovenfor de som jobber i det offentlige! Og det er flere eksempler på at det private aktørene faktisk IKKE klarer å gjøre det billigere, men gir opp og det offentlige må ta over. Dessutten; for å vite at kvaliteten på tjenestetilbudet som de private tilbyr er GOD nok, må vi bygge opp kontrollvirksomhet i det offentlige. For det offentlige skal jo fortsatt betale! Det kan da ende med at kommunen totalt sett må betale mer!

De to siste dagers nyheter understreker mine poeng ytterliggere. I VG lørdag 08.08.09 (side22) innrømmer byråd Sylvi Listhaug (FrP) at hun nå blar opp 200 millioner kroner, fordi pleietilbudet har vært for dårlig blant de offentlige sykehjemmene der. Så der har Jonas svaret på hvorfor han kan trekke frem at "private" kommer godt ut i brukerundersøkelser i Oslo. For Oslos FrP+H byråd, som holdes i sine posisjoner av "støttepartiet Venstre", har altså underfinansiert de offentlige sykehjemmene! Kvaliteten har vært for dårlig - nettopp det som har vært poenget mitt hele tiden. Det blir lett slik i et slikt system!

Men hva så med de private aktørene i Oslo? I går så vi nyheten om det privat drevne Ammerud-hjemmet , hvor FrPs leder Siv Jensen var på besøk. "Nå er jo ikke dette et sykehjem som er eid av kommunen", sa Siv Jensen som forklaring og ansvarsfraskrivelsen på de uverdige forholdene. Men det er altså uansett Oslo Kommune som bestiller sykehjemmene og stiller krav til hvilken kvalitet det skal ha! Akkurat det systemet som også Jonas Eilertsen vil ha og har argumentert for, både i sine blogger og i Tromsø kommunestyre!

Det er åpenbart at når det gjelder helse- og omsorg, er dette en sektor hvor Adam Smith kanskje ikke er den beste litteratur å lese seg opp på!

Anbefaler forresten å lese Sara Jaklin, leder av HO-komiteen i Tromsø, sitt blogginnlegg om samme tema.

Faktum er at private må skape profit!

På bakgrunn av mitt forrige blogginnlegg - "Stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk! " har Unge Venstres Jonas Eilertsen kommet med sitt svar i blogginnlegget "offentlig vs. privat".

Jeg konstaterer at Eilertsen har en "grunnleggende tro på "konkurranse" også innenfor "pleie- og omsorg". Da skulle det ikke være farlig å bekrefte at han vil putte de som trenger pleie- og omsorg, inn i en privat virksomhet som er nødt til å skape profitt! For det er jo det som er grunnleggende for private aktører, nemlig skaffe seg fortjeneste for å putte i lommene sine. Den fortjenesten kunne istedet gå til å bedre omsorgen i enda større grad. (Foto: Tromsø kommune - viser Kvaløysletta sykehjem)

Men Jonas Eilertsen svar, er at private sykehjem kommer veldig godt ut i brukerundersøkelser. Vil gjerne ta en nærmere titt på de! Det finnes faktisk ingen statistikk på at konkurranse fører til bedre kvalitet i tjenestene innenfor omsorg. Uansett forklarer ikke brukerundersøkelser, at private klarer å skaffe like god omsorg i kvalitet, når de faktisk har mindre penger å rutte med etter at overskuddet er sikret.

Vi vet også at det er utrolig vanskelig å konkurere på kvalitet i omsorg, fordi det er så vanskelig å måle kvalitet på omsorgen til bestemor. Det er masse forhold som spiller inn på folks livskvalitet, mens man instinktivt vet om "melka" er av god eller dårlig kvalitet (sur eller ikke), hvilken fettinnhold den har (lett eller hel) og det er tom. en holdbarhetsdato, noe det ikke er på bestemor! Men Eilertsen ser faktisk ingen forskjell på bestemor og melka! Det er interessant!

Eilertsen prøver seg også på litt god gammeldags hersketeknikk, når han påstår at "Heitmann ikke helt oppdatert på hva som f.eks. Arbeiderpartiet har gått inn for i Tromsø ". Men jeg vil replisere med å si, at det da faktisk er han, som ikke helt selv skjønner det prinsipielle i denne debatten. (Og la meg forsikre at jeg er jeg veldig godt oppdatert - ja faktisk førstehånds)

For uansett om man nå har et klarere skille i Tromsø, mellom de som utfører oppgavene og de som bestiller det, så er det likevel stor forskjell på det banale eksempelet, en pakke melk og bestemor. Det er jo mennesker det er snakk om og ting forandrer seg hele tiden. Det vil alltid måtte være en dialog mellom de som bestemmer tildelingen og de som utfører tjenestene..

Da kan det selvsagt være private som utfører den dialogen. men hvorfor skal det være det! Ser ikke Eilertsen som nevnt flere ganger, at de private i tillegg til å gjøre det "bestillingen" går ut på, også skal tjene penger på det. Hvor skal de hente dette "slacket" fra ? Det er åpenbart at det MÅ være på kvaliteten på tjenesten! Hvor ellers?

Påstanden om at det er de private sykehjemmene som er mest populære i Oslo, motbeviser jo nettopp det Eilertsen sier om at konkurranse fungerer for å få det offentlige tilbudet bedre. Det å skryte av at de kommunale sykehjemmene i Oslo er de minst populære, er relativt spesielt for de borgerlige partiene. Det viser jo nettopp at deres politikk ikke funker! Hvor ellers skryter man av at det kommunale tilbudet er dårligere enn det private. Synes det er meget spesielt å si: "her i xx kommune er vi kjempefornøyde med at de private skolene gjør det så mye bedre enn de kommunale"....

Faktumet er uansett hvordan man vrir og vender på det, at private må skape profit på bestemor! Det er det eneste logiske for å faktisk drive "sjappa". Det kan Eilertsen likegodt innrømme!

Stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk!

Diskusjonen om offentlige eller private løsninger er en sentral politisk skillelinje mellom venstresiden og høyresiden i norsk politikk.

Vi på venstresiden er imot at folk skal tjene penger på folks primære behov, slik som omsorgstjenester. Det er åpenbart at private aktører, er nødt til å legge inn ”avkastning” i sine budsjetter. Dette er en avkastning som må hentes en plass. I motsetning til det offentlige, som ikke trenger å skaffe avkastning, og dermed kan bruke alle ressursene i faktisk pleie og omsorg.

Et sitat fra Håkon Lie er blitt referert i mandagens VG (03.08.09) om den private aktøren Altendo som ”tjener penger på de eldre på en mest uetisk og umoralsk måte”.
Dette er et syn jeg deler. Når folk er på sitt mest svakeste og trenger omsorg, skal vi da tillate aktører å spekulere i å skape profitt på denne omsorgen?

Men høyresiden mener tydeligvis det og prøver å sammenligne det med områder, hvor private aktører faktisk opererer med suksess. Dagens lille twitter-debatt mellom Arbeiderpartiets fylkesvaraordfører i Troms Kristina Torbergsen og Unge Venstres 1. nestleder Jonas Eilertsen er illustrerende i så måte:

ktorbergsen @jonaseilertsen eldreomsorg går over et mye bredere spenn enn barnehager. og æ e i mot å tjene penga på folks primære behov...

jonaseilertsen @ktorbergsen mao. er du mot Rimi, Rema og Coop. Imotsetning til friv.org som driver sykehjem, tjener de store penger på grunnbehovet, mat.

Det er et nydelig illustrerende eksempel som Jonas Eilertsen faktisk gir oss her. Han mener altså at omsorgsbehovet til bestemor, kan sammenlignes med det å kjøpe en liter melk eller et brød! Forskjellen er ganske åpenbar! Når jeg går til Rimi, Rema eller Coop for å kjøpe en pakke melk, så vet jeg jo nøyaktig hva jeg skal ha. Jeg skal f.eks ha en pakke ” lettmelk” i nøyaktig 1 liter! Den koster kanskje 11,70 på Kiwi og 12,8 på Joker! Her er konkurranse sunt og er bra for både tilbyder og etterspører. Konkurranse bidrar til fornuftig melkepris og vi får de leveransene vi trenger.

Bestemors omsorg er det mye verre å fastsette. Kanskje har bestemor dårlige hofter, lider av diabetes eller andre kroniske sykdommer, har utviklet demens osv.? Kanskje trenger bestemor bare litt hjelp til nødvendige gjøremål som vask og stell, eller kanskje trengs døgnkontinuerlig behandling og omsorg. Altså blir en stk bestemor en vanskelig vare å fastsette! Derfor opplever man også at private driftsselskaper finner ut at det er ”dårlig butikk å drive sykehjem” og at det offentlige må overta disse igjen.

Å bruke matvarehandel som eksempel på at konkurranse også skal gjelde for bestemors omsorg, er derfor en interessant sammenligning. Det illustrerer at Jonas Eillertsen og høyresiden har en helt annen innfallsvinkel enn vi på venstresiden. Der vi ser bestemor som et menneske med omsorgsbehov, ser Jonas Eilertsen og høyresiden en vare som noen kan skape profitt på. MEN - det er stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk!

Utstillingsvinduer og privatisering

Det er mye snakk om utstillingsvinduer for tiden. Oslo skal være utstillingsvinduet for Høyre / FrP-politikk og Trondheim skal visstnok være det for AP/SV. Avhengig av politisk ståsted, så brukes det nå mye tid fra ulike bloggere, til å påpeke at utstillingsvinduene holder på å sprekke eller allerede har sprukket! Jeg synes selv i forhold til utstillingsvinduer, at det er noe høyresiden bare regner ut fra regnskapstall - ikke så mye ut fra tilbudet til befolkningen som skapes! Men skal la den diskusjonen ligge nå....

Skal over til FrP, som brukte Terje Søviknes og Os kommune som sitt "utstillingsvindu". Her ble det både storstilt privatisert og aksjer som kommunen eide ble solgt ut. Nå er resultatene at det ikke gikk så bra - som vi ofte ser med offentlige tilbud som blir privatisert. Fordi når man også skal skape overskudd i slike tjenester, er det ikke så lett. Resultatet er at det offentlige må overta. (Illustasjonsfoto: Jarle Heitmann)

I dagens VG (06.07.09) sto et veldig bra debattinnlegg fra signaturen "kjøsskatta". Må bare videreformidle det "kjøskatta" skrev om FrPs utstillingsvindu:

" Det gikk visst ikke
Søvviknes ser at Farumpolitikken ikke holder stikk. Nå har han lagt vaskeriavtalen bort, og vil at det skal vaskes klær selv i kommunen. Det blir kommunalt igjen. Men ikke bare vaskeriet skal bli eid av kommunen. Også vaktmesterne skal være ansatt i kommunen. Det ble for dyrt med dette privatiseringstullet.

Men en ting skal han ha - det er ingen skam å snu. Så kan vi andre si "velkommen etter". Jeg tror nok det snart blir eiendomsskatt i Os, og jammensanten spår jeg også at privatiseringen på mat til de eldre forsvinner. Dårlig mat til eldre er ikke noe å trakte etter....Heia Søvviknes! "

Ja, er ikke lett med utstillingsvinduer og privatisering gitt.....