Stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk!

Diskusjonen om offentlige eller private løsninger er en sentral politisk skillelinje mellom venstresiden og høyresiden i norsk politikk.

Vi på venstresiden er imot at folk skal tjene penger på folks primære behov, slik som omsorgstjenester. Det er åpenbart at private aktører, er nødt til å legge inn ”avkastning” i sine budsjetter. Dette er en avkastning som må hentes en plass. I motsetning til det offentlige, som ikke trenger å skaffe avkastning, og dermed kan bruke alle ressursene i faktisk pleie og omsorg.

Et sitat fra Håkon Lie er blitt referert i mandagens VG (03.08.09) om den private aktøren Altendo som ”tjener penger på de eldre på en mest uetisk og umoralsk måte”.
Dette er et syn jeg deler. Når folk er på sitt mest svakeste og trenger omsorg, skal vi da tillate aktører å spekulere i å skape profitt på denne omsorgen?

Men høyresiden mener tydeligvis det og prøver å sammenligne det med områder, hvor private aktører faktisk opererer med suksess. Dagens lille twitter-debatt mellom Arbeiderpartiets fylkesvaraordfører i Troms Kristina Torbergsen og Unge Venstres 1. nestleder Jonas Eilertsen er illustrerende i så måte:

ktorbergsen @jonaseilertsen eldreomsorg går over et mye bredere spenn enn barnehager. og æ e i mot å tjene penga på folks primære behov...

jonaseilertsen @ktorbergsen mao. er du mot Rimi, Rema og Coop. Imotsetning til friv.org som driver sykehjem, tjener de store penger på grunnbehovet, mat.

Det er et nydelig illustrerende eksempel som Jonas Eilertsen faktisk gir oss her. Han mener altså at omsorgsbehovet til bestemor, kan sammenlignes med det å kjøpe en liter melk eller et brød! Forskjellen er ganske åpenbar! Når jeg går til Rimi, Rema eller Coop for å kjøpe en pakke melk, så vet jeg jo nøyaktig hva jeg skal ha. Jeg skal f.eks ha en pakke ” lettmelk” i nøyaktig 1 liter! Den koster kanskje 11,70 på Kiwi og 12,8 på Joker! Her er konkurranse sunt og er bra for både tilbyder og etterspører. Konkurranse bidrar til fornuftig melkepris og vi får de leveransene vi trenger.

Bestemors omsorg er det mye verre å fastsette. Kanskje har bestemor dårlige hofter, lider av diabetes eller andre kroniske sykdommer, har utviklet demens osv.? Kanskje trenger bestemor bare litt hjelp til nødvendige gjøremål som vask og stell, eller kanskje trengs døgnkontinuerlig behandling og omsorg. Altså blir en stk bestemor en vanskelig vare å fastsette! Derfor opplever man også at private driftsselskaper finner ut at det er ”dårlig butikk å drive sykehjem” og at det offentlige må overta disse igjen.

Å bruke matvarehandel som eksempel på at konkurranse også skal gjelde for bestemors omsorg, er derfor en interessant sammenligning. Det illustrerer at Jonas Eillertsen og høyresiden har en helt annen innfallsvinkel enn vi på venstresiden. Der vi ser bestemor som et menneske med omsorgsbehov, ser Jonas Eilertsen og høyresiden en vare som noen kan skape profitt på. MEN - det er stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk!