Dette blir mitt tredje blogg-innlegg i "føljetongen" mellom meg og Unge Venstres Jonas Eilertsen, ang. konfliktlinjen offentlig vs. privat:
Jarle1: Stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk!
Jonas1: Offentlig vs. privat?
Jarle2: Faktum er at private må skape profit!
Jonas2: Men de må jo skape profitt..
Hadde egentlig tenkt å la det være med det, men noen nyhetsinnslag fikk meg igang med "Jarle3"...La meg først bare rydde av veien en klar misforståelse fra Jonas sine side. Det ligger ingen premiss hos meg, i at private selskaper ikke er interessert i en god dialog med de som bestiller tjenestene. Jeg er også veldig klar på at det er "ærerikt" og prisverdig, i at gründere og private bygger opp bedrifter og skaper virksomheter som bidrar til samfunnskasse og til sysselsettingen. Diskusjonen dreier seg IKKE om det!
Problemstillingen er derimot hvilken SEKTOR vi her snakker om. For når det gjelder helse- og omsorgstjenester, så er ingen tilfeller like! Jonas sin "tante Olga" har garantert et helt forskjellig tjenestebehov enn bestemor! Da vil jeg ha mest mulig av de ressurser det offentlige putter inn i tjenestetilbudet, ut som OMSORG som er tilrettelagt! Ikke profit! Når Jonas bruker eksemplet med 1000 kroner, så kan det offentlige faktisk bruke 1000,- i kostnader på REN omsorg. Skulle det private overta, så legger Jonas inn en premiss, om at det private VIL gjøre det så mye billigere, at man gjør samme tjenestetilbudet for 990, og får da en "profit" på 5+5...
Synes det er interessant at når vi snakker om omsorg og helsetilbud, så brukes faktisk Adam Smith som eksempel! Jonas mener at det private VIL gjøre det billigere enn det offentlige, fordi det er mye byråkrati, prosedyrer og dårlig ledelse. Det mener jeg faktisk er respektløst ovenfor de som jobber i det offentlige! Og det er flere eksempler på at det private aktørene faktisk IKKE klarer å gjøre det billigere, men gir opp og det offentlige må ta over. Dessutten; for å vite at kvaliteten på tjenestetilbudet som de private tilbyr er GOD nok, må vi bygge opp kontrollvirksomhet i det offentlige. For det offentlige skal jo fortsatt betale! Det kan da ende med at kommunen totalt sett må betale mer!
De to siste dagers nyheter understreker mine poeng ytterliggere. I VG lørdag 08.08.09 (side22) innrømmer byråd Sylvi Listhaug (FrP) at hun nå blar opp 200 millioner kroner, fordi pleietilbudet har vært for dårlig blant de offentlige sykehjemmene der. Så der har Jonas svaret på hvorfor han kan trekke frem at "private" kommer godt ut i brukerundersøkelser i Oslo. For Oslos FrP+H byråd, som holdes i sine posisjoner av "støttepartiet Venstre", har altså underfinansiert de offentlige sykehjemmene! Kvaliteten har vært for dårlig - nettopp det som har vært poenget mitt hele tiden. Det blir lett slik i et slikt system!
Men hva så med de private aktørene i Oslo? I går så vi nyheten om det privat drevne Ammerud-hjemmet , hvor FrPs leder Siv Jensen var på besøk. "Nå er jo ikke dette et sykehjem som er eid av kommunen", sa Siv Jensen som forklaring og ansvarsfraskrivelsen på de uverdige forholdene. Men det er altså uansett Oslo Kommune som bestiller sykehjemmene og stiller krav til hvilken kvalitet det skal ha! Akkurat det systemet som også Jonas Eilertsen vil ha og har argumentert for, både i sine blogger og i Tromsø kommunestyre!
Det er åpenbart at når det gjelder helse- og omsorg, er dette en sektor hvor Adam Smith kanskje ikke er den beste litteratur å lese seg opp på!
Anbefaler forresten å lese Sara Jaklin, leder av HO-komiteen i Tromsø, sitt blogginnlegg om samme tema.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar