Profit skapes - kvaliteten synker!

Dette blir mitt tredje blogg-innlegg i "føljetongen" mellom meg og Unge Venstres Jonas Eilertsen, ang. konfliktlinjen offentlig vs. privat:

Jarle1: Stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk!
Jonas1: Offentlig vs. privat?
Jarle2: Faktum er at private må skape profit!
Jonas2: Men de må jo skape profitt..

Hadde egentlig tenkt å la det være med det, men noen nyhetsinnslag fikk meg igang med "Jarle3"...La meg først bare rydde av veien en klar misforståelse fra Jonas sine side. Det ligger ingen premiss hos meg, i at private selskaper ikke er interessert i en god dialog med de som bestiller tjenestene. Jeg er også veldig klar på at det er "ærerikt" og prisverdig, i at gründere og private bygger opp bedrifter og skaper virksomheter som bidrar til samfunnskasse og til sysselsettingen. Diskusjonen dreier seg IKKE om det!

Problemstillingen er derimot hvilken SEKTOR vi her snakker om. For når det gjelder helse- og omsorgstjenester, så er ingen tilfeller like! Jonas sin "tante Olga" har garantert et helt forskjellig tjenestebehov enn bestemor! Da vil jeg ha mest mulig av de ressurser det offentlige putter inn i tjenestetilbudet, ut som OMSORG som er tilrettelagt! Ikke profit! Når Jonas bruker eksemplet med 1000 kroner, så kan det offentlige faktisk bruke 1000,- i kostnader på REN omsorg. Skulle det private overta, så legger Jonas inn en premiss, om at det private VIL gjøre det så mye billigere, at man gjør samme tjenestetilbudet for 990, og får da en "profit" på 5+5...

Synes det er interessant at når vi snakker om omsorg og helsetilbud, så brukes faktisk Adam Smith som eksempel! Jonas mener at det private VIL gjøre det billigere enn det offentlige, fordi det er mye byråkrati, prosedyrer og dårlig ledelse. Det mener jeg faktisk er respektløst ovenfor de som jobber i det offentlige! Og det er flere eksempler på at det private aktørene faktisk IKKE klarer å gjøre det billigere, men gir opp og det offentlige må ta over. Dessutten; for å vite at kvaliteten på tjenestetilbudet som de private tilbyr er GOD nok, må vi bygge opp kontrollvirksomhet i det offentlige. For det offentlige skal jo fortsatt betale! Det kan da ende med at kommunen totalt sett må betale mer!

De to siste dagers nyheter understreker mine poeng ytterliggere. I VG lørdag 08.08.09 (side22) innrømmer byråd Sylvi Listhaug (FrP) at hun nå blar opp 200 millioner kroner, fordi pleietilbudet har vært for dårlig blant de offentlige sykehjemmene der. Så der har Jonas svaret på hvorfor han kan trekke frem at "private" kommer godt ut i brukerundersøkelser i Oslo. For Oslos FrP+H byråd, som holdes i sine posisjoner av "støttepartiet Venstre", har altså underfinansiert de offentlige sykehjemmene! Kvaliteten har vært for dårlig - nettopp det som har vært poenget mitt hele tiden. Det blir lett slik i et slikt system!

Men hva så med de private aktørene i Oslo? I går så vi nyheten om det privat drevne Ammerud-hjemmet , hvor FrPs leder Siv Jensen var på besøk. "Nå er jo ikke dette et sykehjem som er eid av kommunen", sa Siv Jensen som forklaring og ansvarsfraskrivelsen på de uverdige forholdene. Men det er altså uansett Oslo Kommune som bestiller sykehjemmene og stiller krav til hvilken kvalitet det skal ha! Akkurat det systemet som også Jonas Eilertsen vil ha og har argumentert for, både i sine blogger og i Tromsø kommunestyre!

Det er åpenbart at når det gjelder helse- og omsorg, er dette en sektor hvor Adam Smith kanskje ikke er den beste litteratur å lese seg opp på!

Anbefaler forresten å lese Sara Jaklin, leder av HO-komiteen i Tromsø, sitt blogginnlegg om samme tema.

Dronning Sonja rørt av naturen på Senja

Dronning Sonja er en ivrig fjellvandrer og hun tilbringer tid hver eneste sommer i fjellet. Hun har lagt sin elsk på Nord-Norge med sin urørte natur og kommer igjen år etter år. Denne sommeren var hun på Senja, hvor hun overnattet både på Stonglandet og på Hamn i Senja. Dette gjør jo en Senjaværing mildt sagt stolt og tilsvarende rørt!

Men dronningen har jo helt rett! Eventyrøya Senja er fantastisk, med spektakulær natur! Senja er et Norge i miniatyr, en hemmelighetsfull eventyrøy, som har kommet litt i skyggen av Lofoten i forhold til turister og tilreisende. Men nå begynner stadig flere, deriblant Høyreleder Erna Solberg og altså Dronning Sonja å få opp øynene for denne flotte øya vår!

Nå må vi sørge for å legge ting enda bedre til rette:
* bedre markedsføring av "eventyrøya".

* ivaretakelse av kulturlandskapet og ikke la det gro igjen langs veiene eller anlegge vindmølleparker!!!

* få på plass nasjonal turistveg på Senja og opprettholde "Senjafergene".

* merke turstier og toppturene våre - som også dronningen vektlegger.

For flere bør få oppleve den fantastiske eventyrøya!

(Foto: Jarle Heitmann - øverste bilde: på toppen Kvanto ved mitt hjemsted Finnsæter. Nederste bilde viser Straumsnes og Trongsstraumen. Plassene ligger ved Bergsfjorden på Ytre Senja)

Faktum er at private må skape profit!

På bakgrunn av mitt forrige blogginnlegg - "Stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk! " har Unge Venstres Jonas Eilertsen kommet med sitt svar i blogginnlegget "offentlig vs. privat".

Jeg konstaterer at Eilertsen har en "grunnleggende tro på "konkurranse" også innenfor "pleie- og omsorg". Da skulle det ikke være farlig å bekrefte at han vil putte de som trenger pleie- og omsorg, inn i en privat virksomhet som er nødt til å skape profitt! For det er jo det som er grunnleggende for private aktører, nemlig skaffe seg fortjeneste for å putte i lommene sine. Den fortjenesten kunne istedet gå til å bedre omsorgen i enda større grad. (Foto: Tromsø kommune - viser Kvaløysletta sykehjem)

Men Jonas Eilertsen svar, er at private sykehjem kommer veldig godt ut i brukerundersøkelser. Vil gjerne ta en nærmere titt på de! Det finnes faktisk ingen statistikk på at konkurranse fører til bedre kvalitet i tjenestene innenfor omsorg. Uansett forklarer ikke brukerundersøkelser, at private klarer å skaffe like god omsorg i kvalitet, når de faktisk har mindre penger å rutte med etter at overskuddet er sikret.

Vi vet også at det er utrolig vanskelig å konkurere på kvalitet i omsorg, fordi det er så vanskelig å måle kvalitet på omsorgen til bestemor. Det er masse forhold som spiller inn på folks livskvalitet, mens man instinktivt vet om "melka" er av god eller dårlig kvalitet (sur eller ikke), hvilken fettinnhold den har (lett eller hel) og det er tom. en holdbarhetsdato, noe det ikke er på bestemor! Men Eilertsen ser faktisk ingen forskjell på bestemor og melka! Det er interessant!

Eilertsen prøver seg også på litt god gammeldags hersketeknikk, når han påstår at "Heitmann ikke helt oppdatert på hva som f.eks. Arbeiderpartiet har gått inn for i Tromsø ". Men jeg vil replisere med å si, at det da faktisk er han, som ikke helt selv skjønner det prinsipielle i denne debatten. (Og la meg forsikre at jeg er jeg veldig godt oppdatert - ja faktisk førstehånds)

For uansett om man nå har et klarere skille i Tromsø, mellom de som utfører oppgavene og de som bestiller det, så er det likevel stor forskjell på det banale eksempelet, en pakke melk og bestemor. Det er jo mennesker det er snakk om og ting forandrer seg hele tiden. Det vil alltid måtte være en dialog mellom de som bestemmer tildelingen og de som utfører tjenestene..

Da kan det selvsagt være private som utfører den dialogen. men hvorfor skal det være det! Ser ikke Eilertsen som nevnt flere ganger, at de private i tillegg til å gjøre det "bestillingen" går ut på, også skal tjene penger på det. Hvor skal de hente dette "slacket" fra ? Det er åpenbart at det MÅ være på kvaliteten på tjenesten! Hvor ellers?

Påstanden om at det er de private sykehjemmene som er mest populære i Oslo, motbeviser jo nettopp det Eilertsen sier om at konkurranse fungerer for å få det offentlige tilbudet bedre. Det å skryte av at de kommunale sykehjemmene i Oslo er de minst populære, er relativt spesielt for de borgerlige partiene. Det viser jo nettopp at deres politikk ikke funker! Hvor ellers skryter man av at det kommunale tilbudet er dårligere enn det private. Synes det er meget spesielt å si: "her i xx kommune er vi kjempefornøyde med at de private skolene gjør det så mye bedre enn de kommunale"....

Faktumet er uansett hvordan man vrir og vender på det, at private må skape profit på bestemor! Det er det eneste logiske for å faktisk drive "sjappa". Det kan Eilertsen likegodt innrømme!

Stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk!

Diskusjonen om offentlige eller private løsninger er en sentral politisk skillelinje mellom venstresiden og høyresiden i norsk politikk.

Vi på venstresiden er imot at folk skal tjene penger på folks primære behov, slik som omsorgstjenester. Det er åpenbart at private aktører, er nødt til å legge inn ”avkastning” i sine budsjetter. Dette er en avkastning som må hentes en plass. I motsetning til det offentlige, som ikke trenger å skaffe avkastning, og dermed kan bruke alle ressursene i faktisk pleie og omsorg.

Et sitat fra Håkon Lie er blitt referert i mandagens VG (03.08.09) om den private aktøren Altendo som ”tjener penger på de eldre på en mest uetisk og umoralsk måte”.
Dette er et syn jeg deler. Når folk er på sitt mest svakeste og trenger omsorg, skal vi da tillate aktører å spekulere i å skape profitt på denne omsorgen?

Men høyresiden mener tydeligvis det og prøver å sammenligne det med områder, hvor private aktører faktisk opererer med suksess. Dagens lille twitter-debatt mellom Arbeiderpartiets fylkesvaraordfører i Troms Kristina Torbergsen og Unge Venstres 1. nestleder Jonas Eilertsen er illustrerende i så måte:

ktorbergsen @jonaseilertsen eldreomsorg går over et mye bredere spenn enn barnehager. og æ e i mot å tjene penga på folks primære behov...

jonaseilertsen @ktorbergsen mao. er du mot Rimi, Rema og Coop. Imotsetning til friv.org som driver sykehjem, tjener de store penger på grunnbehovet, mat.

Det er et nydelig illustrerende eksempel som Jonas Eilertsen faktisk gir oss her. Han mener altså at omsorgsbehovet til bestemor, kan sammenlignes med det å kjøpe en liter melk eller et brød! Forskjellen er ganske åpenbar! Når jeg går til Rimi, Rema eller Coop for å kjøpe en pakke melk, så vet jeg jo nøyaktig hva jeg skal ha. Jeg skal f.eks ha en pakke ” lettmelk” i nøyaktig 1 liter! Den koster kanskje 11,70 på Kiwi og 12,8 på Joker! Her er konkurranse sunt og er bra for både tilbyder og etterspører. Konkurranse bidrar til fornuftig melkepris og vi får de leveransene vi trenger.

Bestemors omsorg er det mye verre å fastsette. Kanskje har bestemor dårlige hofter, lider av diabetes eller andre kroniske sykdommer, har utviklet demens osv.? Kanskje trenger bestemor bare litt hjelp til nødvendige gjøremål som vask og stell, eller kanskje trengs døgnkontinuerlig behandling og omsorg. Altså blir en stk bestemor en vanskelig vare å fastsette! Derfor opplever man også at private driftsselskaper finner ut at det er ”dårlig butikk å drive sykehjem” og at det offentlige må overta disse igjen.

Å bruke matvarehandel som eksempel på at konkurranse også skal gjelde for bestemors omsorg, er derfor en interessant sammenligning. Det illustrerer at Jonas Eillertsen og høyresiden har en helt annen innfallsvinkel enn vi på venstresiden. Der vi ser bestemor som et menneske med omsorgsbehov, ser Jonas Eilertsen og høyresiden en vare som noen kan skape profitt på. MEN - det er stor forskjell på en stk. bestemor og en liter melk!

Påminnelse om vårt verste mareritt

Bildene fra Sørlandet om tilgrisete strender og sjøfugler, som ruller inn på TV- skjermene og klattes ut på avisforsidene, er en påminnelse over det som må være vårt verste mareritt her nord. Nemlig større utslipp av tungolje i områder utenfor kysten vår, som Havforskningsinstituttet har uttalt er blant de mest produktive havområdene i verden. Like utenfor stuedørene i Lofoten, Vesterålen og Senja finnes gyteplassene for skreien - verdens siste store torskebestand . Her finnes også unike korallrev på havbunnen og større forekomster av sjøfugl og sjøpattedyr. Området er viktig for hele økosystemet i Barentshavet. (Foto fra Langesund: WWF - http://www.wwf.no/)

Det vil hevdes at Langesund- katastrofen er skipsfartsrelatert, og ikke oljeindustrirelatert. Det spiller ingen rolle akkurat nå. Langesund viser at utslippsulykker kan skje og at beredskapen alltid må være på topp. Det er åpenbart at økt oljevirksomhet utenfor Senja og Lofoten/Vesterålen, vil medføre økt skipstrafikk. Og dette vil være skipstrafikk med mye tungolje om bord. Er det en ting kystboerne i denne landsdelen vet, så er det at kysten kan være tøff. Det vil dessverre skje skipsulykker fremover - og spørsmålet må da være hvordan beredskapen kan være best rustet.

Det er ikke særlig tillitvekkende, at det f.eks ved Langesund krangles mellom fagmiljøer om man skal vaske oljeskadet sjøfugl eller ikke. Slike ting må norske myndigheter nedfelle i en klar beredskapsplan for alle deler av kysten. Og kommer det oljeindustri utenfor Senja og LoVe, må denne beredskapsplanen følges opp av penger og ressurser!

Dersom det er en ting Langesund- katastrofen bør bidra med, så er det at diskusjonen om oljevirksomhet utenfor Senja og LoVe, faktisk blir mer balansert. Ja, det er mange næringsmessige argumenter for en slik utbygging. Men det må aldri gå på bekostning av sikkerheten for de viktige gyteområdene. Det vil være en gigantkatastrofe for hele nordområdet, skulle det bli slike større utslipp i disse områdene.

Det er mange som ikke klarer å ha disse to tankene i hodet samtidig! Påminnelsen av vårt verste mareritt, kan kanskje bidra til at diskusjonen balanseres bedre mellom næringsargumenter og miljøvernargumenter. For denne diskusjonen er blitt en slags skyttergravsdiskusjon. For det er ikke tvil om at Nord-Norge en gang i fremtiden bør få muligheten til å utnytte oljeressursene. Men aldri på akkord med miljøet!

(Nederste bilde: MMS- foto: Jarle Heitmann - bildet viser Bergsfjorden på Ytre Senja og i horisonten fiskebankene utenfor Senja - som er gyteområder for skrei)